Reisa:
Ej reiste heldigvis lame en del andre folk, so de va gøy. Vi va vell 6 stk som skulle flyge ilag frå Gardermoen til Chicago. Vi fekk veldi god kontakt, å de va veldi gøy. Då vi kom til Frankfurt, måtte vi sitte å vente ganske lenge, + at flye til Chicago va 2 tima forsinka pga en eller anna feil på flyet. Då vi først kom til Chicago, måtte vi igjennom sann immigration-ting me masse strenge vakte som stilte oss spørsmål. De gjekk ganske greit da, men når vi først va inne å skulle hente bagasja våra tok de so long tid, å vi fann ut at vi ikkje hadde sjangs å rekke dei neste flya. Mitt hadde allereide fåre før ej kom ut av flyet i Chicago, so ej va passe stressa. Vi fann en EF-mann utafor flyplassen i Chicago, å han viste oss til et fint hotel utafor flyplassen. Vi åt pizza, såv i 3 tima, åsso va de opp igjen for å ta neste fly. Då va klokka 7 om morgenen i amerikansk tid. Vi va dødslitne, å hadde våre våken i VERTFALL 30 tima! Dei 4 andre som ej va lame i Chicago skulle flyge til Grand Rapids, å ej skulle flyge til Traverse City, so vi splitta oss. Flyet tok berre 45 min. so ej va framme i halv 9-tida.
Ankomst:
Ej va kjempespent då ej kom til Traverse City, å då ej sto å venta på bagasja mi, kom han David småstressa inn å berre: "Kathrine?! Oh yes, HI! I`m David Mainz"! Han va dødsglad å kjempeengasjert. Lois kom like bak me en fin bukett:) Vi tok bagasja, å kjørte litt rundt i Traverse City, åt lunsj, for so å kjøre heimatt til huset. Og OH MY GOD for et fint hus! Loveit! Ej fekk masse velkomstgave også, btw. Ei t-skjorte frå Film Festivalen, et smykke med en spesiell stein som berre e å finne i Michigan, ei bok med gullside som ej skal bruke som dagbok OG min egen fine, glinsande husnøkkel som tilogmed hadde si eiga boks^^ Dei e berre FOR kjekke.
De va ganske heavy å gå rundt å tenke at: jeee, her skal ej bo dei neste 10mnd. Ditte språket skal ej snakke dei neste 10mnd, dinna skulen skal ej gå på i dei neste 10mnd.. Ej va so å sei ganske forvirra! Hehehe, men de kjøme sej.. No e de litt bedre. He våre her sida tidlig torsdag, å ting dette meir å meir på plass. Maten ej he ete hittil e vanvittig god, å David å Lois e berre heilt fantastiske!
Day 1:
Den første dagen ej va hær hadde ej en avtale me rådgivaren på skulen. Ej valgde fag å fekk ei lita omvisning. Skulen e veldi fin og alle folka e skikkelig hyggelige! Inkludert mej e de 10 utvekslingstudenta i år, å de e ganske monge når skulen e på størrelse me Volda vgs. Etter å ha gått litt rundt i Suttons Bay (plassen der skulen ligge) for ej, David og Lois på fotballkamp. Suttons Bay High School mot ett eller anna lag i Traverse City. Suttons Bay på heimebane, ofc. Ditte va opningskampen, å de e her alle high school elevane møtast etter sommaren. Ej satt der å såg på cheerleaderane å prøvde å forstå reglane for amerikans fotball. Ej skjønte ingenting. Men de kjøme sej kanskje en dag. De va som å være på film, faktisk! Masse ungdomma, masse foreldre å masse engasjerte fotballfolk som ropa å gaula. Traverse City tapte forresten 47-6..
I går hadde Lois og David laga til en velkommen-fest til mej, der dei hadde invitert 6 andre jente på min alder, + nåken naboa som he hatt utvekslingstudenta før. Lois hadde kjøpt den finaste sjokoladekaka der det sto "Welcome Kathrine" på. Den va driiiitgod. Eller, ikkje so god som mamma si sjokoladekake da men:) De va veldi gøy at dei laga til nåke sann, for ej hadde ikkje møtt nåken andre før. Ej fekk spesielt god kontakt med ei som heite Kelly. Ho skal ej mest sannsynlig bjynde å spele fotball me. Som i..Soccer.
Idag he våre en veldi bra dag. De e dødsvarmt her. Som å være i Tyrkia. Ej kødda ikkje! De e grisedeilig, tho. Men je, no he ej kjøpt en litt småcrappy motorola telefon som ej kan bruke til å ringe å sende meldinga i området her. Ej he også ordna nåke til dataen min, slik at ej sleppe at kontaktene bjynde å ryke å stinke kvar gong ej lada laptopen ;p
Vi kjørte ned til byen for å sjå på kjøpesentera idag. Dei e svæære. Og der e vanvittig masse kult! Vi kjøpte en soccerball, volleyball, en stol til rommet mitt, skulesaker å litt sann. Vi gjekk inn på en klesbutikk som såg veldi bra ut, åsso sa ho Lois at de e en av dei dyraste. "De e få ungdomma som kjøpe kleda sine her, forde dei e so dyre." Å ej tok fram kalkulatoren på mobilen min å fann ut at ei merke-dongeri-bukse kosta omtrent 450 NOK. Ej berre woow, då skulle dokke gått på shopping i Norge. De suuuuge!
No i kveld va de fyrverkeri i Suttons Bay. De e opninga av Labor Day, som e ei feiring for at sommaren snart e slutt eller nåke. De va gøy. Kelly ringte mej tidligare idag for å høre om ej ville være me hinne og en heile gjeng å ete middag før fyrverkeriet. Ej joina sjølvsagt å de va kjempegøy. Vi va i huset til ei som heitte Kirsten. Ho e seriously awesome! Vi tok en golf-bil, stappa 6 jente i den, å kjørte opp masse bakka, inni skogen og oppå "fjellet". De va dritvittig, å de gjekk knappast framover^^ Etter vår lille roadtrip, laga vi spagetti osvosv. Vi va vell 12 stk til slutt, so ej møtte ganske masse folk idag. På stranda i Suttons Bay va der stappfolt me folk. Helste på monge nye. I mårgå e de søndag, men alt e ope so de blir kanskje litt shopping^^
Ej skal oppdatere so ofte som mulig! Peace & Love.
David og Lois